En giftig kommunikasjonsstil ødelegger relasjoner. Men det finnes en motgift som kan begrense skaden, enten du er den som rammer eller blir rammet.

Relasjonseksperten John Gottman identifiserer fire typer kommunikasjonsstiler som er så ødeleggende for relasjoner at han kaller dem ”Apokalypsens fire ryttere”. De er kritikk, forsvar, forakt og avvisning. Dette er adferd som typisk kommer frem når vi er presset eller når vi har en uoverensstemmelse med noen – på jobben eller privat. Rytterne kommer ofte i par ved at kritikk trigger forsvar, forakt trigger avvisning. De fleste av oss har lang og god erfaring med alle fire, men vi har gjerne en favoritt …

Det kan være nyttig å vite hvilke av de fire rytterne som preger dine relasjoner. Dersom du er den som blir rammet av giftig adferd, er det ditt ansvar å møte dette på en måte som ikke forverrer situasjonen. Det kan bety at du må svelge noen kameler, men det vil gi resultater. Når du slutter å være giftig, vil din kollega eller partner også slutte, de fire rytterne kan ikke overleve alene.

De fire rytterne har ofte sitt opphav i maktesløshet – folk bruker dem når de er i en situasjon hvor de føler seg maktesløse. Dette kan virke paradoksalt, men forskning viser at det som faktisk virker er å gi dem som bruker giftig kommunikasjon mer makt, fremfor å få dem til å føle seg mer maktesløse.

Kritikk

Den første av de fire rytterne er kritikk. I denne sammenheng handler kritikk om å angripe kollegaen eller partneren i stedet for å være konkret i forhold til hans eller hennes adferd. Når man jobber tett sammen vil det alltid være ting som er irriterende, men det er stor forskjell på å kritisere en handling og direkte personkritikk. Dersom en person kritiserer en handling og så legger til ”Hva er i veien med deg?”, har personen trådt over terskelen og bedriver personkritikk. Det er sjelden en god måte å skape endring på.

La oss ta et kjent problem på mange arbeidsplasser: En kollega har en tendens til stadig å komme for sent til møter. Hvordan reagerer du som kollega eller møteleder? ”Nå kom du for sent igjen. Hvorfor det?” eller adskillig mer giftig: ”Du eier jo ikke respekt for andre mennesker. Hvorfor er du viktigere enn oss andre?”

Når du føler behov for å kritisere: Påpek en spesifikk handling eller adferd uten å bli personlig. Dersom du møter kritikk, gjør et forsøk på å se det som en rimelig innvending. Unngå å gjøre situasjonen personlig. Ikke fokuser på å fordele skyld, men se heller på endringer begge parter kan gjøre for å skape forbedring. Du kan si: ”Beklager at jeg kom for sent, jeg forstår at det irriterer. Er det mulig å starte ledermøtet 15 minutter senere slik har jeg litt sikkerhetsmargin etter levering av barna på skolen?” Ta ansvar, og si unnskyld.

Forsvar

Det er naturlig å forsvare seg når man blir kritisert, men forskning viser at denne mekanismen sjelden er effektiv. Tvert i mot gjør det ofte at situasjonen eskalerer. Grunnen er at forsvar gjerne oppfattes som et forsøk på å legge skylden over på den andre parten. Et eksempel på en slik situasjon: Du har bommet på en tidsfrist og din leder sier til deg: ”Kan jeg stole på deg, du har jo ikke levert i tide?” Din reaksjon kan være: ”Det er jo ikke rart at jeg ikke kunne levere, tidsplanen var jo helt urealistisk”– et nokså klassisk eksempel på forsvar.

Hvis du har lyst til å gå i forsvar, repeter heller det som ble sagt og be om en forklaring. ”Jeg hører du sier at jeg ikke er til å stole på. Kan du utdype det?” Undersøk om det er noe sannhet i det du hører. ”Kanskje er jeg litt tidsoptimist og burde sette av litt tid til uforutsigbare forsinkelser. Jeg kan se hvordan dette gjør at jeg av og til oppfattes som upålitelig.” Dersom din kollega går i forsvar, spør hva hun eller han oppfattet at du sa. Kan hende har dere misforstått hverandre. Ta ansvar for konsekvensene av det du sier.

Det er også viktig å vise respekt og tillit. Da vil omgivelsene dine ha mindre behov for å være i forsvarsposisjon – og dialogen blir mer konstruktiv. Aktiv lytting er et annet viktig element. Folk går ofte i forsvar når de føler at de ikke blir forstått. Prøv å formidle at du forstår hva den andre personen ønsker å si.

Forakt

Forakt omfatter sarkasme, fiendtlighet, kynisme, skjellsord, fiendtlig humor og usynliggjøring. Denne formen for adferd er den mest skadelige av alle rytterne fordi den formidler avsky og nedverdigelse. Selv var jeg en av fire jenter i fysikk-klassen på gymnaset og fortsatt – 30 år etter – husker jeg følelsen hver gang fysikklæreren sa ”Dette stykket er jo så enkelt at kanskje en av dere jentene har lyst til å regne på tavlen”.

Hvis din leder eller kollega viser forakt kan du uttrykke hvordan du føler det, identifisere uønsket adferd og spørre etter intensjonen bak det som blir sagt. ”Vent litt, dette føles helt urimelig, hva er din intensjon med å si det? Jeg blir faktisk lei meg.” Spør vedkommende om han eller hun er klar over hvilken effekt det som blir sagt akkurat nå har. Kanskje er ikke vedkommende klar over at hun eller han viser forakt.

Hvis du føler forakt for den andre, forsøk å ta utgangspunkt i deg selv. Si til deg selv: ”Akkurat nå føler jeg forakt for deg, men jeg ønsker å forstå og respektere deg.” Innse at respekt er noe som gis, og ikke noe som må fortjenes. Handlingene dine vil ha større effekt dersom du handler ut fra respekt for andre.

Avvisning

Å nekte å kommunisere eller engasjere seg – å trekke seg tilbake eller være motvillig til å si hva man egentlig tenker og føler, er avvisning. Oftest blir avvisning tatt i bruk etter at de andre rytterne har vært brukt. Eksempler på avvisning er sannsynligvis ganske unødvendig i disse førjulstider. Det foregår i de fleste hjem når engasjementet for hva som skal kjøpes i julegave til fettere og kusiner man knapt ser, er intenst hos en ektefelle og ganske fraværende hos den andre. Stopper du opp og registrerer hva som skjer rundt deg i julepyntede butikker er det mange ryttere i full galopp.

Motgift for avvisning er å gå i seg selv og se på hva det er som holder deg tilbake. Hvilken del av identiteten din står på spill? Sett ord på hvorfor du vegrer deg fra å si noe. Skill mellom frykt og faktisk fare ved å snakke. Hva er grunnen til at du holder tilbake informasjon? Hva slags forhold kan du legge til rette for at du og din kollega eller partner bedre kan snakke direkte med hverandre? Løsninger kan være å sette av tid til kommunikasjon, avtale hvorvidt noe er konfidensielt eller møtes på nøytralt sted. Hvis din kollega eller partner stenger deg ute, prøv å se hva du gjør for å trigge dette. Har du satt lite pris på hans eller hennes ideer? Har du vært dømmende?

Neste skritt …

Fokuser på hvordan DU vil handle uavhengig av hva den andre parten gjør. Øv på botemidlene du vil praktisere. Teknikker er lite verdt uten riktige holdninger. Vær nysgjerrig og finn din egen motgift. Identifiser hvilke av de fire rytterne som preger dine relasjoner, og forsøk å forstå situasjonen. Finn måter å innføre positivitet inn i forholdet. Å si hva du setter pris på kan være den beste måten å motvirke giftig adferd.